Vår historie
I 2020 endret Vardars eierstruktur fra Buskerud fylkeskommune som A-aksjonær og kommunene i fylket som B-aksjonerer uten utbytte- og stemmerett, til kommunene som A-aksjonær med fulle eierrettigheter. Endringen skjedde som en konsekvens av dannelsen av Viken fylkeskommune, en sammenslåing av de tre fylkeskommunene Buskerud, Akershus og Østfold.
Glitre Energi slo seg sammen med Agder Energi i 2022, og byttet navn til Å Energi. Vardar sin eiendel i det nye selskapet ble 12,914%.
Vardars satsning på solkraft som virksomhetsområde startet i 2023. Vardar opprettet samme år datterselskapet Vardar Sol AS for utvikling av solkraft. Soldekke AS ble også opprettet for eierskap av solkraftverk på næringsbyggtak, med Vardar Sol som eier av selskapet.
Vardar etablerte energiselskapet Nelja Energia AS med de lokale samarbeidspartnerne i Estland i 2012, og samlet alle investeringene i Baltikum i dette selskapet. Nelja Energia utviklet seg til å bli den ledende aktøren innen fornybar energi i regionen. Selskapets hovedaktivitet var utvikling av, investering i og drift av vindparker.
Vardar utvidet sitt engasjement innen vindkraft til Sverige i 2013, gjennom kjøp av en portefølje fra Fred Olsen Renewables. Selskapet Vardar Vind AB ble opprettet.
I 2014 byttet Hønefoss Fjernvarme navn til Vardar Varme AS, og selskapet ble heleier av Øvre Eiker Fjernvarme AS.
Med bakgrunn i Vardars oppdaterte eierstrategi fra Buskerud fylkeskommune ble Nelja Energia solgt i 2018. Avtalen med Enefit Green, et heleid datterselskap av det estiske energiselskapet Eesti Energia, ble signert i mai 2018, og endelig gjennomført 7. november samme år. Ved salgstidspunktet hadde Nelja Energia en operativ vindkraftportefølje på i underkant av 300 MW, og en utviklingsportefølje på i overkant av 1 440 MW. I tillegg eide selskapet et CHP (combined heat and power) anlegg i Latvia med en tilstøtende pelletsfabrikk. Totalt var det ansatt om lag 80 personer i Nelja Energia konsernet.
I 2006 satser Vardar større på både vindkraft og fjernvarme. Hønefoss Fjernvarme etableres for utbygging og drift av fjernvarmevirksomhet i Hønefoss by, og vindkraftselskapet Zephyr AS stiftes i samarbeid med Østfold Energi og Dong Energy. Zephyr skal drive prosjektutvikling, gjennomføring og drift av vindkraftanlegg for eierne. I 2009 etablerte Vardar det heleide datterselskapet Vardar Boreas som eierredskap for vindkraftsatsing i Norge. I januar 2010 kjøpte også Vardar tilbake 20% av aksjene i Vardar Eurus, og ble 90% eier av selskapet.
I 2001 stiftet Vardar selskapet Kvalheim Kraft AS sammen med Østfold Energi og bygget vindparken Mehuken I, som var Norges største vindpark på denne tiden. Vindkraft ble med dette et nytt satsingsområde for Vardar.
I 2003 utvidet Vardar igjen sin portefølje på fornybar kraftproduksjon med etableringen av selskapet Øvre Eiker Fjernvarme AS, med nysatsingen på fjernvarme basert på bioenergi. Samme år ble selskapets anlegg i Vestfossen satt i drift.
På grunn av usikre rammevilkår for vindkraft i Norge, ble fokus flyttet over til Estland i 2004, der rammevilkårene var annerledes. Bakgrunnen for valg av Estland var blant annet Buskerud fylkeskommunes vennskapsfylke Pärnui. Selskapet Vardar Eurus ble stiftet samme år, med formål å utvikle, investere, eie og drive anlegg for produksjon av fornybar energi i Baltikum og Nordvest-Russland. I 2005 ble den første vindparken i Estland, OÜ Pakri Tuulepark, satt i drift. Siden utviklet Vardar Eurus, sammen med lokale investorer i Estland, engasjementet innen vindkraft i Estland og Litauen. I 2005 kom også det nordiske miljøinvesteringsfondet NEFCO inn på eiersiden i Vardar Eurus, med en eierandel på 30%. Dette bidro til å øke løfteevnen for selskapet, samtidig som NEFCO bidro med verdifull kompetanse gjennom bred erfaring fra det samme geografiske området.
Energilovens inntreden i 1991 ble startskuddet for en omfattende restrukturering i energibransjen. Fra 1. januar 1991 ble fylkets kraftengasjement organisert som et aksjeselskap, og senere ble også forretningsområdene nett og kraftproduksjon skilt ut som egne AS. På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000 ble disse selskapene samordnet med Drammen kommunes engasjement i kraftbransjen, og Energiselskapet Buskerud oppsto samtidig som selskapsnavnet Vardar AS ble etablert, og Vardar og Drammen kommune ble de to 50 % eiere av Energiselskapet Buskerud. Som et resultat av ønsket om ha 50/50 eierskap i Energiselskapet Buskerud, forble eierskapet til Usta og Nes kraftverk i Vardar AS. Dette eierskapet sammen med eierskapet i Energiselskapet Buskerud dannet grunnlaget for videre utvikling av Vardar.
I 1919 startet Buskerud fylkeskommune sin satsning på vannkraftutbygging og kraftoverføring. Utbyggingen av et regionalt kraftnett var det første som startet, mens utbyggingen av vannkraftproduksjon startet på begynnelsen av 1960-tallet. Kraftstasjonen Mykstufoss i Numedal ble det første ferdigstilte vannkraftverket til Buskerud, med sitt første driftsår i 1964. Videre kjøpte fylkeskommunen to nye vannkraftverk i perioden fra 1970 til 1983, og fire nye kraftverk ble satt i drift.